En skalafinner finner skalaen ut fra tonene du gir den. Klikk tonene på tangentene, skriv dem inn, eller lim inn en akkordprogresjon, så lister denne siden opp hver skala som inneholder dem — nøyaktige treff først, deretter skalaer som rommer tonene dine pluss noen til. Hvert resultat lenker til hele skalasiden.
Velg et resultat for å se det på tangentene og høre det.
Hver treklang denne skalaen bygger, i skalaens rekkefølge. Septimakkorden på hvert trinn står under treklangen; treklangen selv lenker til sin akkordside.
Tolv dur- og tolv naturlige mollskalaer, én oktav, med fingertall for hver hånd: 1 er tommelen, 5 lillefingeren. Utskrift gir deg tabellen alene, og skriver du ut til PDF, lagres den som en fil.
| Skala | Noter | Høyre hånd | Venstre hånd |
|---|---|---|---|
| C Dur | C D E F G A B C | 1 2 3 1 2 3 4 5 | 5 4 3 2 1 3 2 1 |
| G Dur | G A B C D E F♯ G | 1 2 3 1 2 3 4 5 | 5 4 3 2 1 3 2 1 |
| D Dur | D E F♯ G A B C♯ D | 1 2 3 1 2 3 4 5 | 5 4 3 2 1 3 2 1 |
| A Dur | A B C♯ D E F♯ G♯ A | 1 2 3 1 2 3 4 5 | 5 4 3 2 1 3 2 1 |
| E Dur | E F♯ G♯ A B C♯ D♯ E | 1 2 3 1 2 3 4 5 | 5 4 3 2 1 3 2 1 |
| B Dur | B C♯ D♯ E F♯ G♯ A♯ B | 1 2 3 1 2 3 4 5 | 4 3 2 1 4 3 2 1 |
| F♯ Dur | F♯ G♯ A♯ B C♯ D♯ E♯ F♯ | 2 3 4 1 2 3 1 2 | 4 3 2 1 3 2 1 4 |
| D♭ Dur | D♭ E♭ F G♭ A♭ B♭ C D♭ | 2 3 1 2 3 4 1 2 | 3 2 1 4 3 2 1 3 |
| A♭ Dur | A♭ B♭ C D♭ E♭ F G A♭ | 3 4 1 2 3 1 2 3 | 3 2 1 4 3 2 1 3 |
| E♭ Dur | E♭ F G A♭ B♭ C D E♭ | 3 1 2 3 4 1 2 3 | 3 2 1 4 3 2 1 3 |
| B♭ Dur | B♭ C D E♭ F G A B♭ | 2 1 2 3 1 2 3 4 | 3 2 1 4 3 2 1 3 |
| F Dur | F G A B♭ C D E F | 1 2 3 4 1 2 3 4 | 5 4 3 2 1 3 2 1 |
| A Moll | A B C D E F G A | 1 2 3 1 2 3 4 5 | 5 4 3 2 1 3 2 1 |
| E Moll | E F♯ G A B C D E | 1 2 3 1 2 3 4 5 | 5 4 3 2 1 3 2 1 |
| B Moll | B C♯ D E F♯ G A B | 1 2 3 1 2 3 4 5 | 4 3 2 1 4 3 2 1 |
| F♯ Moll | F♯ G♯ A B C♯ D E F♯ | 3 4 1 2 3 1 2 3 | 4 3 2 1 3 2 1 4 |
| C♯ Moll | C♯ D♯ E F♯ G♯ A B C♯ | 3 4 1 2 3 1 2 3 | 3 2 1 4 3 2 1 3 |
| G♯ Moll | G♯ A♯ B C♯ D♯ E F♯ G♯ | 3 4 1 2 3 1 2 3 | 3 2 1 3 2 1 4 3 |
| E♭ Moll | E♭ F G♭ A♭ B♭ C♭ D♭ E♭ | 3 1 2 3 4 1 2 3 | 2 1 4 3 2 1 3 2 |
| B♭ Moll | B♭ C D♭ E♭ F G♭ A♭ B♭ | 2 1 2 3 1 2 3 4 | 2 1 3 2 1 4 3 2 |
| F Moll | F G A♭ B♭ C D♭ E♭ F | 1 2 3 4 1 2 3 4 | 5 4 3 2 1 3 2 1 |
| C Moll | C D E♭ F G A♭ B♭ C | 1 2 3 1 2 3 4 5 | 5 4 3 2 1 3 2 1 |
| G Moll | G A B♭ C D E♭ F G | 1 2 3 1 2 3 4 5 | 5 4 3 2 1 3 2 1 |
| D Moll | D E F G A B♭ C D | 1 2 3 1 2 3 4 5 | 5 4 3 2 1 3 2 1 |
De 22 skalatypene denne siden søker i, med trinnmønsteret og intervallene til hver av dem. W er et heltrinn, H et halvtrinn.
| Skalatype | Trinn | Intervaller | Fra C |
|---|---|---|---|
| Dur | W–W–H–W–W–W–H | P1 M2 M3 P4 P5 M6 M7 | C D E F G A B |
| Moll | W–H–W–W–H–W–W | P1 M2 m3 P4 P5 m6 m7 | C D E♭ F G A♭ B♭ |
| Dorian | W–H–W–W–W–H–W | P1 M2 m3 P4 P5 M6 m7 | C D E♭ F G A B♭ |
| Phrygian | H–W–W–W–H–W–W | P1 m2 m3 P4 P5 m6 m7 | C D♭ E♭ F G A♭ B♭ |
| Lydian | W–W–W–H–W–W–H | P1 M2 M3 TT P5 M6 M7 | C D E F♯ G A B |
| Mixolydian | W–W–H–W–W–H–W | P1 M2 M3 P4 P5 M6 m7 | C D E F G A B♭ |
| Locrian | H–W–W–H–W–W–W | P1 m2 m3 P4 TT m6 m7 | C D♭ E♭ F G♭ A♭ B♭ |
| Harmonic Minor | W–H–W–W–H–W+H–H | P1 M2 m3 P4 P5 m6 M7 | C D E♭ F G A♭ B |
| Melodic Minor | W–H–W–W–W–W–H | P1 M2 m3 P4 P5 M6 M7 | C D E♭ F G A B |
| Harmonic Major | W–W–H–W–H–W+H–H | P1 M2 M3 P4 P5 m6 M7 | C D E F G A♭ B |
| Hungarian Minor | W–H–W+H–H–H–W+H–H | P1 M2 m3 TT P5 m6 M7 | C D E♭ F♯ G A♭ B |
| Phrygian Dominant | H–W+H–H–W–H–W–W | P1 m2 M3 P4 P5 m6 m7 | C D♭ E F G A♭ B♭ |
| Lydian Dominant | W–W–W–H–W–H–W | P1 M2 M3 TT P5 M6 m7 | C D E F♯ G A B♭ |
| Major Pentatonic | W–W–W+H–W–W+H | P1 M2 M3 P5 M6 | C D E G A |
| Minor Pentatonic | W+H–W–W–W+H–W | P1 m3 P4 P5 m7 | C E♭ F G B♭ |
| Blues | W+H–W–H–H–W+H–W | P1 m3 P4 TT P5 m7 | C E♭ F G♭ G B♭ |
| Whole Tone | W–W–W–W–W–W | P1 M2 M3 TT m6 m7 | C D E F♯ G♯ A♯ |
| Chromatic | H–H–H–H–H–H–H–H–H–H–H–H | P1 m2 M2 m3 M3 P4 TT P5 m6 M6 m7 M7 | C D♭ D E♭ E F G♭ G A♭ A B♭ B |
| Half-Whole Diminished | H–W–H–W–H–W–H–W | P1 m2 m3 M3 TT P5 M6 m7 | C D♭ E♭ E G♭ G A B♭ |
| Whole-Half Diminished | W–H–W–H–W–H–W–H | P1 M2 m3 P4 TT m6 M6 M7 | C D E♭ F G♭ A♭ A B |
| Bebop Dominant | W–W–H–W–W–H–H–H | P1 M2 M3 P4 P5 M6 m7 M7 | C D E F G A B♭ B |
| Bebop Major | W–W–H–W–H–H–W–H | P1 M2 M3 P4 P5 m6 M6 M7 | C D E F G A♭ A B |
Tell tonene først. Fem toner er som regel en pentaton skala, seks en blues- eller heltoneskala, sju en dur-, moll- eller modal skala, åtte en forminsket skala eller en bebopskala. Se så på avstanden mellom dem: det er hvor halvtrinnene ligger som skiller én sjutonig skala fra en annen.
Finneren gjør den sammenligningen mot hver eneste skala i stedet for å gjette på et toneartsfortegn. Den regner i toneklasser, så oktaven du spilte tonene i og rekkefølgen du spilte dem i, spiller ingen rolle. Et nøyaktig treff bruker tonene dine og ingen andre; resultatene under er videre skalaer som fortsatt inneholder alt du spilte.
En solo holder seg i tonearten når skalaen du spiller inneholder hver tone i akkordene under. Lim inn progresjonen, så gir finneren deg skalaene som gjør det. Det første resultatet er som regel moderskalaen til tonearten — den progresjonen stadig vender tilbake til grunntonen i.
Lenger ned i listen ligger de smalere valgene. En pentaton skala utelater de to tonene som lettest skurrer, og derfor er den det trygge valget over en rask progresjon, mens bluesskalaen setter én tone tilbake for spenning. Over én enkelt akkord kan du heller ta en modus og la den ene endrede tonen farge hele soloen.
Når du skriver låter, går oppslaget motsatt vei: du har en skala og vil ha akkordene som hører til den. Velg et resultat, så viser siden hver treklang skalaen bygger, i skalaens rekkefølge, med septimakkorden på hvert trinn. Det er akkordene du kan bruke uten å forlate skalaen.
Det lille tallet på hver brikke er skalatrinnet. En progresjon bygd på trinn 1, 4, 5 og 6 høres avklart ut; en som starter bort fra trinn 1, høres uforløst ut til den kommer hjem. Hver treklang lenker til sin egen akkordside, med tonene, omvendingene og fingersettingen.
Ta én skala om gangen, hendene hver for seg, og bruk fingersettingen i tabellen over: tommelen går under på tredje eller fjerde tone, så hånden aldri går tom for fingre. Spill langsomt nok til at hver tone klinger jevnt, og sett så hendene sammen.
Start med skalaene som bruker få svarte tangenter, og legg til ett kryss eller én b om gangen. Hver rad i tabellen lenker til sin egen skalaside, der du kan høre skalaen og se den på et tangentbrett, og øvelsene gjør de samme skalaene om til gehørtrening.
Gå videre: Dur- og mollskalaer · Music Theory Exercises
Skriv inn tonene, så lister denne siden opp hver skala som inneholder dem, med nøyaktige treff først. Et nøyaktig treff bruker tonene dine og ingenting mer; en videre skala vises med antallet toner den legger til, så du ser hvor mye rom den gir.
Bytt finneren til Akkorder og lim inn progresjonen. Den samler hver tone i hver akkord og søker på det settet, og setter så skalaen med grunntone lik tonearten til progresjonen først.
Velg et resultat, så viser siden hver treklang skalaen bygger, i skalaens rekkefølge, med septimakkorden på hvert trinn. En sjutonig skala gir sju treklanger; en pentaton skala gir færre, fordi noen trinn mangler tersen eller kvinten å stable på.
Hver skala finneren gir deg, inneholder alle tonene i akkordene dine, så alle passer. Det første resultatet er det tryggeste valget over hele progresjonen; et pentatont resultat lenger ned utelater tonene som lettest skurrer.
Ja. Piano Companion har det samme oppslaget på iPhone, iPad, Android og Mac: trykk på tangentene eller spill dem på et MIDI-keyboard, så finner den hver akkord og skala som passer, fra en ordbok med 10 000+ skalaer. Den fungerer frakoblet og krever ingen konto.
Ja. Tabellen på denne siden rommer tolv dur- og tolv naturlige mollskalaer med fingertall for begge hender. Utskrift skriver ut tabellen alene, uten navigasjon rundt, og velger du PDF i utskriftsdialogen, lagres den som en fil.
Durskalaen på de hvite tangentene først, deretter ett kryss eller én b om gangen i kvintsirkelens rekkefølge. Legg så til de naturlige mollskalaene, og deretter de pentatone skalaene, som passer til nesten hvilken som helst progresjon og er lettest å improvisere med.
22 skalatyper på hver av de tolv grunntonene, altså 264 skalaer: dur og moll, modiene, harmonisk og melodisk moll, de pentatone skalaene og bluesskalaene, heltoneskalaen, de to forminskede skalaene og bebopskalaene.