Intervallstrukturen til de mest brukte skalaene: hel-/halvtrinnmønstre, halvtoneavstander og eksempeltoner som starter fra C.
| Skala | Trinn | Halvtoner | Eksempel fra C |
|---|---|---|---|
| Major (Ionian) | W–W–H–W–W–W–H | 0–2–4–5–7–9–11 | C, D, E, F, G, A, B |
| Natural Minor (Aeolian) | W–H–W–W–H–W–W | 0–2–3–5–7–8–10 | C, D, E♭, F, G, A♭, B♭ |
| Harmonic Minor | W–H–W–W–H–W+H–H | 0–2–3–5–7–8–11 | C, D, E♭, F, G, A♭, B |
| Melodic Minor | W–H–W–W–W–W–H | 0–2–3–5–7–9–11 | C, D, E♭, F, G, A, B |
| Dorian | W–H–W–W–W–H–W | 0–2–3–5–7–9–10 | C, D, E♭, F, G, A, B♭ |
| Phrygian | H–W–W–W–H–W–W | 0–1–3–5–7–8–10 | C, D♭, E♭, F, G, A♭, B♭ |
| Lydian | W–W–W–H–W–W–H | 0–2–4–6–7–9–11 | C, D, E, F♯, G, A, B |
| Mixolydian | W–W–H–W–W–H–W | 0–2–4–5–7–9–10 | C, D, E, F, G, A, B♭ |
| Locrian | H–W–W–H–W–W–W | 0–1–3–5–6–8–10 | C, D♭, E♭, F, G♭, A♭, B♭ |
| Major Pentatonic | W–W–W+H–W–W+H | 0–2–4–7–9 | C, D, E, G, A |
| Minor Pentatonic | W+H–W–W–W+H–W | 0–3–5–7–10 | C, D♯, F, G, A♯ |
| Blues | W+H–W–H–H–W+H–W | 0–3–5–6–7–10 | C, D♯, F, F♯, G, A♯ |
W står for et heltrinn (2 halvtoner) og H for et halvtrinn (1 halvtone). Durskalaen er W–W–H–W–W–W–H. Start på en hvilken som helst tone og bruk mønsteret for å bygge skalaen i den tonearten.
De sju modiene er rotasjoner av durskalaen: dorisk starter på 2. trinn, miksolydisk på 5. trinn, og så videre. Pentatone skalaer bruker fem av de sju tonene, og bluesskalaen legger en kromatisk «blånote» til den pentatone mollskalaen.
W–W–H–W–W–W–H: hel, hel, halv, hel, hel, hel, halv. I halvtoner fra grunntonen: 0, 2, 4, 5, 7, 9, 11.
Modi er skalaer bygget ved å starte durskalaen fra hvert av dens sju trinn. Ionisk er durskalaen selv, eolisk er den naturlige mollskalaen, og dorisk, frygisk, lydisk, miksolydisk og lokrisk har hver sin karakteristiske farge.
Bluesskalaen er en pentaton mollskala pluss en «blånote» – den senkede kvinten (0–3–5–6–7–10). Den ekstra kromatiske tonen gir blues- og rocksoloer sin karakteristiske klang.