Jukselapp for musikkteori
Det essensielle innen musikkteori på én side: toner, intervaller, akkord- og skalaformler, toneartsfortegn og det diatoniske akkordmønsteret for hver toneart.
De 12 tonene
Vestlig musikk bruker 12 tonehøyder per oktav, en halvtone fra hverandre. Toner på svarte tangenter har to navn (enharmoniske ekvivalenter) – hvilket som brukes avhenger av tonearten.
- C
- C♯ / D♭
- D
- D♯ / E♭
- E
- F
- F♯ / G♭
- G
- G♯ / A♭
- A
- A♯ / B♭
- B
Intervaller
| Halvtoner | Symbol | Intervall | Omvending |
|---|---|---|---|
| 0 | P1 | Perfect Unison | P8 |
| 1 | m2 | Minor Second | M7 |
| 2 | M2 | Major Second | m7 |
| 3 | m3 | Minor Third | M6 |
| 4 | M3 | Major Third | m6 |
| 5 | P4 | Perfect Fourth | P5 |
| 6 | TT | Tritone | TT |
| 7 | P5 | Perfect Fifth | P4 |
| 8 | m6 | Minor Sixth | M3 |
| 9 | M6 | Major Sixth | m3 |
| 10 | m7 | Minor Seventh | M2 |
| 11 | M7 | Major Seventh | m2 |
| 12 | P8 | Perfect Octave | P1 |
Vanlige akkordformler (fra C)
| Symbol | Noter (fra C) | Halvtoner |
|---|---|---|
| C | C, E, G | 0–4–7 |
| Cm | C, E♭, G | 0–3–7 |
| C+ | C, E, G♯ | 0–4–8 |
| C° | C, E♭, G♭ | 0–3–6 |
| Csus2 | C, D, G | 0–2–7 |
| Csus4 | C, F, G | 0–5–7 |
| C5 | C, G | 0–7 |
| C6 | C, E, G, A | 0–4–7–9 |
| C6m | C, E♭, G, A | 0–3–7–9 |
| C7 | C, E, G, B♭ | 0–4–7–10 |
| CM7 | C, E, G, B | 0–4–7–11 |
| Cm7 | C, E♭, G, B♭ | 0–3–7–10 |
| Co7 | C, E♭, G♭, B♭♭ | 0–3–6–9 |
| CM9 | C, E, G, B, D | 0–4–7–11–14 |
| Cm9 | C, E♭, G, B♭, D | 0–3–7–10–14 |
Skalaformler
| Skala | Trinn | Eksempel fra C |
|---|---|---|
| Major (Ionian) | W–W–H–W–W–W–H | C, D, E, F, G, A, B |
| Natural Minor (Aeolian) | W–H–W–W–H–W–W | C, D, E♭, F, G, A♭, B♭ |
| Harmonic Minor | W–H–W–W–H–W+H–H | C, D, E♭, F, G, A♭, B |
| Melodic Minor | W–H–W–W–W–W–H | C, D, E♭, F, G, A, B |
| Dorian | W–H–W–W–W–H–W | C, D, E♭, F, G, A, B♭ |
| Phrygian | H–W–W–W–H–W–W | C, D♭, E♭, F, G, A♭, B♭ |
| Lydian | W–W–W–H–W–W–H | C, D, E, F♯, G, A, B |
| Mixolydian | W–W–H–W–W–H–W | C, D, E, F, G, A, B♭ |
| Locrian | H–W–W–H–W–W–W | C, D♭, E♭, F, G♭, A♭, B♭ |
| Major Pentatonic | W–W–W+H–W–W+H | C, D, E, G, A |
| Minor Pentatonic | W+H–W–W–W+H–W | C, D♯, F, G, A♯ |
| Blues | W+H–W–H–H–W+H–W | C, D♯, F, F♯, G, A♯ |
Toneartsfortegn
| Fortegn | Durtoneart | Molltoneart |
|---|---|---|
| — | C Dur | A Moll |
| 1♯ | G Dur | E Moll |
| 2♯ | D Dur | B Moll |
| 3♯ | A Dur | F♯ Moll |
| 4♯ | E Dur | C♯ Moll |
| 5♯ | B Dur | G♯ Moll |
| 6♯ | F♯ Dur | D♯ Moll |
| 7♯ | C♯ Dur | A♯ Moll |
| 1♭ | F Dur | D Moll |
| 2♭ | B♭ Dur | G Moll |
| 3♭ | E♭ Dur | C Moll |
| 4♭ | A♭ Dur | F Moll |
| 5♭ | D♭ Dur | B♭ Moll |
| 6♭ | G♭ Dur | E♭ Moll |
| 7♭ | C♭ Dur | A♭ Moll |
Rekkefølge av kryss: F♯ C♯ G♯ D♯ A♯ E♯ B♯. Rekkefølge av b-er: B♭ E♭ A♭ D♭ G♭ C♭ F♭. Den parallelle molltonearten ligger alltid tre halvtoner under durtonearten.
Diatoniske akkorder i enhver toneart
| Trinn | I | ii | iii | IV | V | vi | vii° |
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Durtonearter | maj | min | min | maj | maj | min | dim |
| Trinn | i | ii° | III | iv | v | VI | VII |
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Molltonearter | min | dim | maj | min | min | maj | maj |
Ofte stilte spørsmål
Hva bør jeg lære først i musikkteori?
Start med de 12 tonene og intervallene, deretter durskalaen og toneartsfortegnene, så treklangene og det diatoniske akkordmønsteret. Alt annet – modi, septimakkorder, progresjoner – bygger på disse fire byggeklossene.
Hvordan finner jeg akkordene i en toneart?
Bygg en treklang på hvert av de sju skalatrinnene ved å bruke bare skalaens toner. I hver durtoneart følger kvalitetene samme mønster: dur, moll, moll, dur, dur, moll, forminsket.
Hva er den raskeste måten å identifisere et toneartsfortegn på?
For kryss ligger tonearten en halvtone over det siste krysset; for b-er navngis tonearten etter den nest siste b-en. Den parallelle molltonearten ligger tre halvtoner under durtonearten.
