Skalaformler og intervaller
Intervallstrukturen til de mest brukte skalaene: hel-/halvtrinnmønstre, halvtoneavstander og eksempeltoner som starter fra C.
| Skala | Trinn | Halvtoner | Eksempel fra C |
|---|---|---|---|
| Major (Ionian) | W–W–H–W–W–W–H | 0–2–4–5–7–9–11 | C, D, E, F, G, A, B |
| Natural Minor (Aeolian) | W–H–W–W–H–W–W | 0–2–3–5–7–8–10 | C, D, E♭, F, G, A♭, B♭ |
| Harmonic Minor | W–H–W–W–H–W+H–H | 0–2–3–5–7–8–11 | C, D, E♭, F, G, A♭, B |
| Melodic Minor | W–H–W–W–W–W–H | 0–2–3–5–7–9–11 | C, D, E♭, F, G, A, B |
| Dorian | W–H–W–W–W–H–W | 0–2–3–5–7–9–10 | C, D, E♭, F, G, A, B♭ |
| Phrygian | H–W–W–W–H–W–W | 0–1–3–5–7–8–10 | C, D♭, E♭, F, G, A♭, B♭ |
| Lydian | W–W–W–H–W–W–H | 0–2–4–6–7–9–11 | C, D, E, F♯, G, A, B |
| Mixolydian | W–W–H–W–W–H–W | 0–2–4–5–7–9–10 | C, D, E, F, G, A, B♭ |
| Locrian | H–W–W–H–W–W–W | 0–1–3–5–6–8–10 | C, D♭, E♭, F, G♭, A♭, B♭ |
| Major Pentatonic | W–W–W+H–W–W+H | 0–2–4–7–9 | C, D, E, G, A |
| Minor Pentatonic | W+H–W–W–W+H–W | 0–3–5–7–10 | C, D♯, F, G, A♯ |
| Blues | W+H–W–H–H–W+H–W | 0–3–5–6–7–10 | C, D♯, F, F♯, G, A♯ |
Slik leser du skalaformler
W står for et heltrinn (2 halvtoner) og H for et halvtrinn (1 halvtone). Durskalaen er W–W–H–W–W–W–H. Start på en hvilken som helst tone og bruk mønsteret for å bygge skalaen i den tonearten.
De sju modiene er rotasjoner av durskalaen: dorisk starter på 2. trinn, miksolydisk på 5. trinn, og så videre. Pentatone skalaer bruker fem av de sju tonene, og bluesskalaen legger en kromatisk «blånote» til den pentatone mollskalaen.
Ofte stilte spørsmål
Hva er formelen for en durskala?
W–W–H–W–W–W–H: hel, hel, halv, hel, hel, hel, halv. I halvtoner fra grunntonen: 0, 2, 4, 5, 7, 9, 11.
Hva er modi?
Modi er skalaer bygget ved å starte durskalaen fra hvert av dens sju trinn. Ionisk er durskalaen selv, eolisk er den naturlige mollskalaen, og dorisk, frygisk, lydisk, miksolydisk og lokrisk har hver sin karakteristiske farge.
Hva gjør bluesskalaen annerledes?
Bluesskalaen er en pentaton mollskala pluss en «blånote» – den senkede kvinten (0–3–5–6–7–10). Den ekstra kromatiske tonen gir blues- og rocksoloer sin karakteristiske klang.
