Hvert tonenavn i vestlig musikk, med hvor tonen ligger på tangentene, hvordan den klinger og hvilket annet navn den kan skrives under.
Vestlig musikk bruker sju bokstavnavn, A til G, som gjentas i hver oktav. Et kryss hever en tone et halvtrinn og en b senker den et halvtrinn, og slik skrives de tolv tonehøydene i oktaven med bare sju bokstaver.
Fordi kryss og b-er overlapper, har de fleste tonehøyder to navn. C♯ og D♭ er samme tangent på et piano; hvilken skrivemåte som er riktig, avhenger av tonearten du er i, ikke av klangen.
Vestlig musikk har tolv ulike tonehøyder i hver oktav, skrevet med sju bokstavnavn pluss kryss og b-er. Det gir 21 tonenavn i vanlig bruk: sju stamtoner, sju med kryss og sju med b.
Et kryss hever tonen et halvtrinn og en b senker den et halvtrinn. To ulike skrivemåter kan derfor peke på samme tonehøyde – C♯ og D♭ klinger likt.