D♭ Frygisk dominant-skalaen inneholder 7 toner: D♭, E♭♭, F, G♭, A♭, B♭♭, C♭.
Frygisk dominant er den femte modusen i harmonisk moll – en durskala med senket sekund, sekst og septim. Den passer over en dominantseptimakkord med liten none, og er klangen i flamenco, klezmer og midtøstlig melodikk.
D♭ Frygisk dominant bruker de samme tonene som G♭ Harmonisk moll, men starter på trinn 5 i stedet for det første. Tonene er felles; grunntonen – og dermed klangen – er det ikke.
D♭ Frygisk dominant er en skala, ikke en toneart. Den har ikke noe eget toneartsfortegn – musikk som bruker den, skrives normalt med toneartsfortegnet til moderskalaen, og eventuelle ekstra fortegn settes der de dukker opp.
| Trinn | Note | Intervall | Halvtoner |
|---|---|---|---|
| 1 | D♭ | P1 | 0 |
| 2 | E♭♭ | m2 | 1 |
| 3 | F | M3 | 4 |
| 4 | G♭ | P4 | 5 |
| 5 | A♭ | P5 | 7 |
| 6 | B♭♭ | m6 | 8 |
| 7 | C♭ | m7 | 10 |
Dette er treklangene som bygges på hvert trinn i D♭ Frygisk dominant, bare med toner fra skalaen.
Alle skalatyper som starter på D♭, til sammenligning.
D♭ Frygisk dominant-skalaen har 7 toner: D♭, E♭♭, F, G♭, A♭, B♭♭, C♭.
D♭ Frygisk dominant-skalaen følger trinnmønsteret H–W+H–H–W–H–W–W, der H er et halvtrinn og W er et heltrinn.
D♭ Frygisk dominant er modusen av G♭ Harmonisk moll som starter på 5. trinn. Begge skalaene bruker de samme tonene, men løser seg til hver sin grunntone.
Treklangene i D♭ Frygisk dominant-skalaen er D♭, E♭♭, Fdim, G♭m, A♭dim, B♭♭aug, C♭m.