D♭ Miksolydisk-skalaen inneholder 7 toner: D♭, E♭, F, G♭, A♭, B♭, C♭.
Miksolydisk er den femte modusen i durskalaen – en durskala med senket septim. Det er klangen av en dominantseptimakkord skrevet ut som skala, og standardvalget over blues-, rock- og funkvamper.
D♭ Miksolydisk bruker de samme tonene som G♭ Dur, men starter på trinn 5 i stedet for det første. Tonene er felles; grunntonen – og dermed klangen – er det ikke.
D♭ Miksolydisk er en skala, ikke en toneart. Den har ikke noe eget toneartsfortegn – musikk som bruker den, skrives normalt med toneartsfortegnet til moderskalaen, og eventuelle ekstra fortegn settes der de dukker opp.
| Trinn | Note | Intervall | Halvtoner |
|---|---|---|---|
| 1 | D♭ | P1 | 0 |
| 2 | E♭ | M2 | 2 |
| 3 | F | M3 | 4 |
| 4 | G♭ | P4 | 5 |
| 5 | A♭ | P5 | 7 |
| 6 | B♭ | M6 | 9 |
| 7 | C♭ | m7 | 10 |
Dette er treklangene som bygges på hvert trinn i D♭ Miksolydisk, bare med toner fra skalaen.
Alle skalatyper som starter på D♭, til sammenligning.
D♭ Miksolydisk-skalaen har 7 toner: D♭, E♭, F, G♭, A♭, B♭, C♭.
D♭ Miksolydisk-skalaen følger trinnmønsteret W–W–H–W–W–H–W, der H er et halvtrinn og W er et heltrinn.
D♭ Miksolydisk er modusen av G♭ Dur som starter på 5. trinn. Begge skalaene bruker de samme tonene, men løser seg til hver sin grunntone.
Treklangene i D♭ Miksolydisk-skalaen er D♭, E♭m, Fdim, G♭, A♭m, B♭m, C♭.