E♭ Lydisk dominant-skalaen inneholder 7 toner: E♭, F, G, A, B♭, C, D♭.
Lydisk dominant er den fjerde modusen i melodisk moll – en durskala med hevet kvart og senket septim. Den er standardvalget over en uoppløst dominantseptimakkord med forstørret undesim, og kalles også den akustiske skalaen eller overtoneskalaen.
E♭ Lydisk dominant bruker de samme tonene som B♭ Melodisk moll, men starter på trinn 4 i stedet for det første. Tonene er felles; grunntonen – og dermed klangen – er det ikke.
E♭ Lydisk dominant er en skala, ikke en toneart. Den har ikke noe eget toneartsfortegn – musikk som bruker den, skrives normalt med toneartsfortegnet til moderskalaen, og eventuelle ekstra fortegn settes der de dukker opp.
| Trinn | Note | Intervall | Halvtoner |
|---|---|---|---|
| 1 | E♭ | P1 | 0 |
| 2 | F | M2 | 2 |
| 3 | G | M3 | 4 |
| 4 | A | TT | 6 |
| 5 | B♭ | P5 | 7 |
| 6 | C | M6 | 9 |
| 7 | D♭ | m7 | 10 |
Dette er treklangene som bygges på hvert trinn i E♭ Lydisk dominant, bare med toner fra skalaen.
Alle skalatyper som starter på E♭, til sammenligning.
E♭ Lydisk dominant-skalaen har 7 toner: E♭, F, G, A, B♭, C, D♭.
E♭ Lydisk dominant-skalaen følger trinnmønsteret W–W–W–H–W–H–W, der H er et halvtrinn og W er et heltrinn.
E♭ Lydisk dominant er modusen av B♭ Melodisk moll som starter på 4. trinn. Begge skalaene bruker de samme tonene, men løser seg til hver sin grunntone.
Treklangene i E♭ Lydisk dominant-skalaen er E♭, F, Gdim, Adim, B♭m, Cm, D♭aug.