F♯ Lydisk dominant-skalaen inneholder 7 toner: F♯, G♯, A♯, B♯, C♯, D♯, E.
Lydisk dominant er den fjerde modusen i melodisk moll – en durskala med hevet kvart og senket septim. Den er standardvalget over en uoppløst dominantseptimakkord med forstørret undesim, og kalles også den akustiske skalaen eller overtoneskalaen.
F♯ Lydisk dominant bruker de samme tonene som C♯ Melodisk moll, men starter på trinn 4 i stedet for det første. Tonene er felles; grunntonen – og dermed klangen – er det ikke.
F♯ Lydisk dominant er en skala, ikke en toneart. Den har ikke noe eget toneartsfortegn – musikk som bruker den, skrives normalt med toneartsfortegnet til moderskalaen, og eventuelle ekstra fortegn settes der de dukker opp.
| Trinn | Note | Intervall | Halvtoner |
|---|---|---|---|
| 1 | F♯ | P1 | 0 |
| 2 | G♯ | M2 | 2 |
| 3 | A♯ | M3 | 4 |
| 4 | B♯ | TT | 6 |
| 5 | C♯ | P5 | 7 |
| 6 | D♯ | M6 | 9 |
| 7 | E | m7 | 10 |
Dette er treklangene som bygges på hvert trinn i F♯ Lydisk dominant, bare med toner fra skalaen.
Alle skalatyper som starter på F♯, til sammenligning.
F♯ Lydisk dominant-skalaen har 7 toner: F♯, G♯, A♯, B♯, C♯, D♯, E.
F♯ Lydisk dominant-skalaen følger trinnmønsteret W–W–W–H–W–H–W, der H er et halvtrinn og W er et heltrinn.
F♯ Lydisk dominant er modusen av C♯ Melodisk moll som starter på 4. trinn. Begge skalaene bruker de samme tonene, men løser seg til hver sin grunntone.
Treklangene i F♯ Lydisk dominant-skalaen er F♯, G♯, A♯dim, B♯dim, C♯m, D♯m, Eaug.