G♭ Miksolydisk-skalaen inneholder 7 toner: G♭, A♭, B♭, C♭, D♭, E♭, F♭.
Miksolydisk er den femte modusen i durskalaen – en durskala med senket septim. Det er klangen av en dominantseptimakkord skrevet ut som skala, og standardvalget over blues-, rock- og funkvamper.
G♭ Miksolydisk bruker de samme tonene som B Dur, men starter på trinn 5 i stedet for det første. Tonene er felles; grunntonen – og dermed klangen – er det ikke.
G♭ Miksolydisk er en skala, ikke en toneart. Den har ikke noe eget toneartsfortegn – musikk som bruker den, skrives normalt med toneartsfortegnet til moderskalaen, og eventuelle ekstra fortegn settes der de dukker opp.
| Trinn | Note | Intervall | Halvtoner |
|---|---|---|---|
| 1 | G♭ | P1 | 0 |
| 2 | A♭ | M2 | 2 |
| 3 | B♭ | M3 | 4 |
| 4 | C♭ | P4 | 5 |
| 5 | D♭ | P5 | 7 |
| 6 | E♭ | M6 | 9 |
| 7 | F♭ | m7 | 10 |
Dette er treklangene som bygges på hvert trinn i G♭ Miksolydisk, bare med toner fra skalaen.
Alle skalatyper som starter på G♭, til sammenligning.
G♭ Miksolydisk-skalaen har 7 toner: G♭, A♭, B♭, C♭, D♭, E♭, F♭.
G♭ Miksolydisk-skalaen følger trinnmønsteret W–W–H–W–W–H–W, der H er et halvtrinn og W er et heltrinn.
G♭ Miksolydisk er modusen av B Dur som starter på 5. trinn. Begge skalaene bruker de samme tonene, men løser seg til hver sin grunntone.
Treklangene i G♭ Miksolydisk-skalaen er G♭, A♭m, B♭dim, C♭, D♭m, E♭m, F♭.