Forminskede akkorder
En forminsket treklang stabler to små terser: grunntone, liten ters, forminsket kvint (Cdim: C–E♭–G♭). Å krympe kvinten gjør akkorden spent og ustabil — den vil videre. Alene avslutter den sjelden en frase; jobben dens er å binde sammen.
Legg til enda en liten ters og du får den helt forminskede septimen (Cdim7: C–E♭–G♭–B♭♭). Fordi den deler oktaven i fire like trinn, er hver omvending av en dim7 en ny dim7 — det finnes egentlig bare tre ulike. Den halvforminskede akkorden (m7♭5) mykner det øverste intervallet og fungerer som ii-akkord i molltonearter.
Det mest nyttige mønsteret å stjele: en forminsket septim en halvtone mellom to diatoniske akkorder. C → C♯dim7 → Dm7 fører bassen kromatisk oppover og dukker opp i tusenvis av jazz- og ragtime-melodier. Gospelpiano hviler på det samme trekket i det uendelige.
