Moll-pianoakkorder
En mollakkord snur om på dur-oppskriften: grunntone, liten ters (tre halvtoner), ren kvint. C-moll er C–E♭–G. Å senke tersen med én halvtone er alt som skal til for å gjøre lyst til vemodig — intervallstrukturen blir 3+4 i stedet for 4+3.
Moll-familien speiler dur-familien: m6 og m6/9 tilfører sødme, m7 er arbeidshesten i soul og jazz, m9 og m11 stabler roligere utvidelser på toppen. Mollmaj7 (mMaj7) — en molltreklang med en stor septim — er den spente, film-noir-aktige avstikkeren det er verdt å kunne.
I en dur-toneart blir akkordene på 2., 3. og 6. trinn moll (Dm, Em og Am i C-dur), og i en moll-toneart er selve tonikaen moll. En stor andel pop-progresjoner — Am–F–C–G og slektningene deres — hviler på nettopp disse akkordene.
