En septimakkord er en treklang pluss én ters til på toppen — fire toner i stedet for tre. Den fjerde tonen er det som gjør enkel harmoni om til blues, jazz og gospel. Dominantseptimen (C7: C–E–G–B♭) er den vanligste; den innebygde spenningen drar sterkt mot akkorden en kvint under.
Familien dekker fem hovedvarianter: dominant 7 (durtreklang + liten septim), maj7 (durtreklang + stor septim, myk og avklaret), m7 (molltreklang + liten septim), halvforminsket m7♭5 og den helt forminskede dim7, som stabler små terser hele veien opp.
Hør forskjellen ved å spille C7 → F, og deretter Cmaj7 alene. Den første krever oppløsning; den andre trives med å bli stående. Blues bruker dominantseptimer på hver eneste akkord; jazzstandarder sirkulerer m7 → 7 → maj7 (ii–V–I) i det uendelige.