Forholdsakkorder: sus2 og sus4
En forholdsakkord fjerner tersen — tonen som avgjør dur eller moll — og erstatter den med en sekund (sus2) eller en kvart (sus4). Csus4 er C–F–G; Csus2 er C–D–G. Uten ters henger akkorden i lufta, verken glad eller trist.
Det klassiske trekket er forhold og oppløsning: spill Csus4, og la deretter F falle ned til E. Denne 4→3-oppløsningen har drevet alt fra salmekadenser til åpningen av "Pinball Wizard". 7sus4-akkorden (C–F–G–B♭) gjør det samme trikset over en dominant, og er en gjenganger i funk- og gospel-tangentspill.
Sus-akkorder fungerer også som mål, ikke bare som spenning: mye moderne pop og lovsang hviler på sus2-voicinger nettopp fordi de er stabile, men ikke søte. Prøv å bytte ut en vanlig durakkord med sus2-varianten i en progresjon, og lytt til hvor mye mer åpen den føles.
